Har du kriminelle samarbeidspartnere?

Det dukker nå og da opp avsløringer om korrupsjon og innsidehandel i pressen. Bedriftseiere som skjuler seg bak komplekse selskapsstrukturer i skatteparadis og innkasserer store skattefordeler ved å lure unna skatt. I følge Tax Justice Network blir mange hundre tusen milliarder kroner hvert år skjult fra skattemyndigheter verden over – også i Norge.

Så hvordan kan så store skatteunndragelser la seg gjøre i vår verden? Det norske systemet åpner muligheten for å skjule egentlig eierskap i intrikate internasjonale selskapsstrukturer og stiller manglende krav om rapportering. Dette utnyttes til kriminell vinning, blant annet skatteunndragelse.

Økokrim anslo at det i 2014 ble unndratt 136 milliarder kroner i Norge. Summen er én av grunnene til at Økokrim i dag anser skattekriminalitet som den største trusselen mot den norske velferdsstaten.

Norske myndigheter har satt i gang flere tiltak som har til hensikt å hindre skjult eierskap. Ett av disse er et offentlig aksjonærregister med oversikt over eierskap  i norske selskap og koblinger mellom selskapene. Aksjonærregisteret ble åpnet i 2015, men registeret har ikke detaljer på internasjonale nettverk av selskaper. Aksjonærregisteret er basert på at alle som kjøper og selger aksjer på Oslo Børs registrerer seg hos Verdipapirsentralen, (VPS) som er forvalter av verdipapirregisteret i Norge. En konto i Verdipapirsentralen viser verdien av og eierskapet i børsnoterte selskaper.  For selskap som ikke er børsnoterte, skal selskapet selv melde inn eierskap i aksjonæroppgaven som leveres årlig til Skatteetaten. Utenlandske selskap har ingen rapporteringsplikt til norske myndigheter slik systemet fungerer i dag. Og selskap som har internasjonale forgreninger trenger ikke å oppgi egentlig eier.

Et annet tiltak som er foreslått, er at alle selskap som registreres i Norge må være registret på en fysisk person med personnummer. Finanstilsynet må ha en aktiv rolle med tilsyn av registeret. Børsnoterte selskap bør her registreres med de 20 største aksjonærene.

Det har blitt framlagt et forslag til lov om et register over reelle rettighetshavere i Norge, men denne er mer rettet til «EUs hvitvaskingsdirektiv», og offentlig innsyn er her foreslått begrenset til de selskap som har mer enn 25 prosent eierskap, mot i dag 50 prosent. Denne vil da ikke åpne for innsyn i samme grad som et tilsynsført offentlig aksjonærregister.

Hvorfor angår dette meg?

I dag kan en bedrift kan ha skjult eierskap via internasjonale selskaper. Komplekse eierstrukturer, gjør det svært vanskelig å få oversikten over hvem som er egentlig eier i et selskap.

Hvis du ikke vet hvem dine samarbeidspartnere virkelig er, kan du uvitende bidra til å støtte kriminelle handlinger. Skattejuks er et samfunnsproblem som ofte er vanskelig å avdekke fordi det er mulig å sno seg unna kravet om åpenhet. Manglende åpenhet gir videre mulighet for trygdesvindel, menneskehandel og svart arbeid.

I april 2018 publiserte Transparency International «Åpenhet i eierskap – ledere eller sinker?». De skriver at omfanget av hemmelig eierskap i Norge er stort. Ved utgangen av 2014 var det ifølge NRK registrert verdipapirer i Verdipapirsentralen (VPS) for til sammen 4 581 milliarder kroner. 1 419 milliarder kroner av disse var registrert på utenlandske aktører. VPS rapporterte at 40 prosent var registrert på forvalterkontoer der eierskapet er skjult. For aksjer var andelen på hele 50 prosent.

Tenk deg at du handler i din nærbutikk. Du vet ikke at butikkens ansatte jobber der på ulovlig grunnlag. Og faktisk har kjøpt oppholdstillatelse i Norge fra kyniske bakmenn. Ett av kriteriene for å komme til Norge er at de må jobbe hele tiden og bor i kjelleren i butikken sammen med mange andre. Bedriften registrerer de ansatte med feil lønn og skattetrekk. Registrerer til NAV at de er sykmeldte ved hjelp av leger som er villige til å jobbe ulovlig på siden av sin legale praksis. Slik mottar bedriften sykepenger og uføretrygd for fiktivt syke – mens de ansatte fortsatt jobber mer enn vanlig under kritikkverdige forhold.

Dette en helt reell sak fra Norge, som de fleste kjenner fra media som «Lime-saken». Limesaken har til nå kostet staten 78 millioner kroner bare i advokater og tolker. Og man har da ikke regnet med hva saken har kostet i skattesvindel og trygdejuks. Det er ikke mulig å sette en prislapp på hva det har gjort med de «ansatte». Per dags dato venter man på at ankesaken, der 12 av 13 tiltalte har anket.

Du tenker kanskje at Lime-saken er unik? Det er den dessverre ikke. Det finnes flere eksempler på bygg- og rengjøringsfirmaer som har operert på lignende måte. Lime-saken er kanskje ekstrem i omfang, men dessverre ikke så ekstrem at man ikke kan finne lignende tilfeller i det norske samfunnet.

Vi går tilbake til artikkelen «Åpenhet i eierskap – ledere eller sinker?» fra Transparency International. Her stiller generalsekretær Guro Slettemark spørsmål om Norge faktisk kan regnes som et skatteparadis for utlendinger. Mye tyder på at Norge er et lett sted gjemme ulovlige penger. Hun sier videre «Det er nedslående at vi i Norge ikke har kommet lenger på dette området til tross for alle løftene som er gitt. For aktører som ønsker å hvitvaske kapital med kriminelt opphav, er hemmelig eierskap en gavepakke. Vi har også sett at hemmelig eierskap er en viktig ingrediens i alle store korrupsjonssaker», avslutter Guro Slettemark.

Hvis norske selskaper var pålagt å rapportere reelle eiere, ville det være et steg i riktig retning. Komplekse selskapsstrukturer burde overvåkes av Finanstilsynet som igjen burde ha utøvende sanksjonsmuligheter når det ble avdekket ulovligheter.