Psykologen tipser: Vær passe selvkritisk

Vi har alle en stadig nærværende dialog inne i oss. Vi tenker på ting, overveier, reflekterer og snakker med oss selv inne i hodet. Hvordan den indre dialogen høres ut, varierer fra person til person. Kanskje har du en tolerant og støttende innstilling til deg selv, eller så tilhører du den strengere sorten.

Å være selvkritisk, er ikke nødvendigvis galt. For å utvikle oss må vi kunne gi oss selv tilbakemeldinger. Problemene oppstår når man ikke lenger kritiserer en handling, men kritiserer seg selv. Ingen liker å bli skjelt ut, men likevel er det mange som føler at de blir det fordi de er altfor selvkritiske.

Mange tenker at de er dumme og at de aldri kommer til å lære seg ting eller klare å gjøre det de skal. Egentlig handler det om frykten for å gjøre feil. Problemet er at hjernen vår ikke kan skille mellom det andre har sagt og det vi sier selv. Så uansett hvem som har sagt det, reagerer vi ved å føle stress og uro.

Å kritisere seg selv, er noe man langsomt venner seg til over tid. Til slutt kan det gå så langt at man tror at det er det normale. Hvordan kan man så vite om man er overdrevet selvkritisk?

Det første vi trenger er kunnskap, vi må lytte til den innvendige stemmen. Hva sier den egentlig? Hvis du ikke har det bra på grunn av det du sier til deg selv, er det på tide å stoppe opp og bryte mønsteret.

Nedbrytende for helsen

Sunn selvkritikk handler om å gå tilbake og analysere en handling, en beslutning eller en aktivitet og gi deg selv feedback på hva du gjorde, ikke på deg som person. Det kreves for å kunne handle annerledes neste gang og lære noe av det.

Usunn selvkritikk er å kjefte på seg selv som person, å rakke ned på seg selv for både små og store ting. Man gjør det fordi man tror at det skal føre til en bedre prestasjon neste gang, men det gjør det ikke. Det fører i stedet til økt stress og bekymring.

Overdreven selvkritikk er nedbrytende for den følelsesmessige helsen, men mange er ikke klar over det.

De tenker ikke på de fysiske reaksjonene som følelser gir opphav til. Når vi gjør oss selv redde, triste og skamfulle, oppstår det kjemiske reaksjoner i kroppen – som ved alle opplevelser der følelser er involvert. Hvis man allerede har en høy belastning på jobben, blir man enda trøttere og til og med fysisk utmattet. Den følelsesmessige og fysiske byrden vokser.

Hvis vi i stedet viser større medfølelse med oss selv, minsker vi den uberettigede byrden av skam og bekymring som oppstår gjennom overdreven selvkritikk. Akkurat som vi behandler andre med forståelse, omtanke og hensyn, må vi gjøre det med oss selv også. Det aktiverer en annen del av nervesystemet som skaper ro og trygghet.

Mange er ubevisste

Det kan være vanskelig å slutte med å nedvurdere seg selv. Men det er mulig. Det er vanskelig på grunn av vanens makt, men også fordi vi ofte er ubevisste på vår indre dialog. Mange av oss er ikke vant til å dele opp og sortere følelsene våre. Når noe føles ”slitsomt” eller ”dårlig”, synes de fleste at det er en dekkende beskrivelse av den følelsesmessige tilstanden.

Men hvis vi kan bli bevisste på det vi tenker og føler, blir det lettere å ta vare på seg selv. Derfor kan det være bra å analysere hva du mener når du sier at noe føles ”dårlig”. Tenk gjennom hvilke spesifikke følelser du egentlig har. Hvis du kan sette et navn på følelsen, er det mye enklere å håndtere den. Det kan f.eks. hende at du er bekymret for å ikke komme i mål med et prosjekt. Det er for stort ansvar. Det du trenger da, er trygghet.

Det er også viktig å ta vare på seg selv ut fra et helhetlig perspektiv.

Ved å ta vare på både kroppen og følelsene, hele deg om du vil, blir du mindre sårbar. For å kunne gjøre det, trenger du tid til å innhente deg, sove, spise, være ute i solen og bevege deg. Dessuten må du slutte med å kjefte på deg selv. Da sørger du for at den kjemiske tilstanden er så optimal som mulig, og dermed blir du mindre sårbar for stress.

Hvordan har du det akkurat nå?

Fem minutter selvrefleksjon hjelper deg med å ta bedre vare på deg selv:

Hvordan føles det i kroppen?

Hvordan føles det i sjelen?

Hva tenker jeg om meg selv?

Er jeg snill med meg selv akkurat nå?

Hadde jeg sagt til andre det jeg sier til meg selv akkurat nå?

Hvis dette fortsetter, hva kommer det til å føre til?

Hva trenger jeg akkurat nå for at det skal bli bedre?