Unngå å bli lurt av falske fakturaer!

Omfanget av fakturasvindel har eksplodert de siste årene, men hva er egentlig en falsk faktura og hvordan kan de unngås?

En falsk faktura er en samlebetegnelse på de faktura du mottar, eller kan inngå en avtale om, som ikke er helt «riktige». Eksempel på dette er: du mottar faktura uten at du har inngått en avtale, eller at du betaler for et abonnement på unødvendige tilbud og tjenester. Et slikt abonnement kan være for alt fra å betale for en lisens på ditt patent, i tillegg til de avgiftene du betaler til Patentstyret – til å få lokalet ditt markert i en karttjeneste få benytter. Det kan også være fakturaer du mottar med kjent avsender, men med nytt kontonummer og ukjent beløp. For ordens skyld, det er bare Patentstyret selv som krever inn avgifter for patent- og varemerkerettigheter i Norge, les mer om dette her: https://www.patentstyret.no/om-oss/betalingsinformasjon/advarsel-mot-falske-fakturaer/

Mulighetene for å bli utsatt for fakturasvindel er mange, og svindlerne blir mer kreative. Det gjelder å være våken og følge med. For hver gang du betaler en faktura, eller inngår et abonnement uten å være helt sikker på hva du betaler for – risikerer du å betale for svindel. Selv om selve fakturaen ofte ikke er på mer enn mellom kr. 1000 og 5000 så kan du ha i tankene at disse fakturaene sendes ut i hopetall til en rekke bedrifter. Da blir det fort snakk om mye penger.

Så hvordan unngår man falske fakturaer?

Sjekk alle betalingene dine. Er det avvik i forhold til regnskapshistorikken din? Hvis du eksempelvis får faktura på fornyelse av et abonnement, bør det finnes en startfaktura.

Eksisterer bedriften du betaler til? Søk opp firmaet på proff.no. Finner du firmaet, kan du sjekke nøkkeltall og årsregnskap. På denne måten kan du se om det er et seriøst firma, eller om det er noe som skurrer. Sjekk med aktuelle offentlige virksomheter, som eksempelvis Patentstyret og forbrukertilsynet om du mottar krav om patenter eller løyver du aldri har hørt om før.

I de tilfellene hvor du er usikker på hvilket produkt eller tjeneste du betaler for, anbefaler vi at du tar en telefon til det aktuelle firmaet og ber om å få tilsendt avtalekontrakten. Ikke si «ja, takk» til avtaler på telefon, be om å få tilsendt et tilbud du kan lese i ro og mak. Les alt, også det med liten skrift før du inngår avtaler. Angrefristloven gjelder ikke, som du sikkert er klar over, for bedrifter.

Ikke nøl med å bestride krav om du føler at noe er galt. Blir du truet med inkasso må du huske at det er ikke lov å føre inkasso på et bestridt krav, da slike krav må avgjøres i forliksrådet. Det er også greit å merke seg at «faktura» uten fakturanummer, fakturadato og betalingsfrist ikke er å regne som en faktura. Da har du mest sannsynlig mottatt et snedig utformet tilbud. Slike «faktura» kan du bare kaste.

Sist, men ikke minst – anmeld svindel til politiet.

Økokrim har skrevet en liste med råd om hvordan forholde seg til falske fakturaer på sine nettsider:

Råd til bedriftene

  1. Ikke aksepter et tilbud uten at du er sikker på hva det omfatter
  2. Be om å få tilbudet skriftlig
  3. Les avtalevilkårene grundig
  4. Er selger pågående – vær skeptisk. En del selgere henviser til at sjefen har sagt ja til en avtale, men hadde ikke tid til å sjekke informasjonen fordi han skulle i et møte. Derfor ber selgerne sentralbordet sjekke og signere på avtalen.
  5. Send enkel skriftlig reklamasjon til avsender ved uriktige ordrebekreftelser, fakturaer, inkassovarsler osv.
  6. Ikke betal for å bli kvitt et problem
  7. Ikke la deg skremme av ordet «inkasso»